Er det trygt å ta Botox når man ammer?

Er det trygt å ta Botox når man ammer

De offisielle retningslinjene – for lite info

I Norge finnes det en produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell kalt Relis.  Relis sier følgende om Botox og amming på nettsiden sin:

“Både Vistabel og Botox inneholder botulismetoksin type A, men de er godkjent for forskjellige indikasjoner. Vistabel benyttes til kosmetisk fjerning av rynker, mens Botox er indisert for behandling av ulike nevrologiske sykdommer (f.eks. fokal spastisitet, blefarospasme og kronisk migrene), blæresykdommer og aksillær hyperhidrose.

Vistabel og Botox er ikke godkjent for bruk hos kvinner som ammer. I preparatomtalene angis at ingen informasjon om utskillelse i morsmelk finnes, og at bruk under amming ikke kan anbefales.

Botulismetoksin type A er et stort protein med høy molekylvekt. Ved korrekt intramuskulær injeksjon er det ikke forventet overgang i systemisk sirkulasjon med påfølgende overgang i morsmelk. På grunn av manglende dokumentasjon hos ammende, er det vår vurdering at slik behandling kun bør gis til kvinner som ammer hvis det anses medisinsk nødvendig, og det ikke finnes andre tilfredsstillende behandlinger.”

Som det kommer fram fra denne uttalelsen så kan Botox ikke anbefales ammende, men det er viktig å se på grunnlaget for denne konklusjonen, som i dette tilfellet ser ut til å være at for lite informasjon foreligger. Vi ser også at det fra et medisinsk synspunkt ikke ser ut til å regnes for å være store sjanser for at mye av Botox proteinene kommer seg inn i morsmelken på grunn av proteinets relativt store størrelse. Konklusjonen her ser ut til å være at bruk hos ammende er mest sannsynlig greit, men at det i de fleste tilfeller ikke er verdt risikoen å finne ut sikkert. 

Generelt om legemidler i morsmelk

I denne artikkelen tar Tidsskrift for den norske legeforening for seg i detaljer hvordan morens inntak av legemidler påvirker ammende barn. Artikkelen går blant annet inn på veien fra morens inntak til barnet. Det viser seg at det er flere stadier mellom moren sitt inntak og en eventuell effekt hos et ammende barn. På hvert av disse stadiene er det en rekke variabler som man må ta i betraktning før man kan beregne en eventuell effekt på barnet.

Konsentrasjon i mors blod

For eksempel er det ganske individuelt hvor mye av medisinene man spiser som faktisk finner sin vei inn i blodsirkulasjonen. Mye blir ofte utskilt som avfallsstoffer. Dosering i forhold til kroppsmasse betyr også en del ettersom mengden blod kan variere fra person til person. En voksen person kan som kjent ha mellom fire til seks liter blod, så det er ganske store forskjeller ute og går når det gjelder hvor mye legemidlene derfor blandes ut i når de blir tatt opp i blodet. Det er naturlig nok bare de virkestoffene som finner sin vei inn i blodomløpet som har en sjanse til å ha noen effekt gjennom amming.

Konsentrasjon av legemidler i morsmelk

Når det gjelder konsentrasjon av legemidler i morsmelk så er det viktig å huske på at brystet er et fordelingsorgan, ikke et oppsamlingsorgan. Dette er viktig fordi det betyr at brystet ikke samler opp konsentrasjoner av legemidler som hoper seg opp, men heller til enhver tid gjenspeiler konsentrasjonen av disse i morens blod. 

Det er en rekke forhold som påvirker hvor mye av legemiddelet som finner sin vei inn i morsmelken fra morens blod. Artikkelen i  Tidsskrift for den norske legeforening nevner at Molekylstørrelse, plasmaproteinbinding, fettløselighet og syre-baseforhold.

Konsentrasjon i barnets mage-tarm-kanal

Det er viktig å huske på at det ikke bare er morens mage og tarmsystem som behandler legemidlene, men etter at barnet drikker morsmelken behandles restene av legemidlene en gang til av barnets eget mage og tarmsystem før eventuelle rester tas opp i barnets blod.

I denne prosessen blir mange av virkestoffene også utskilt av kroppen til barnet. Høy molekylvekt er en av tingene som gjør at legemidler blir lettere utskilt av barnets kropp. Det er viktig å huske på at hvor mye morsmelk barnet inntar også er en variabel i dette steget av prosessen. Barnets alder er også en viktig faktor å ta med i regnestykket. Barn som er eldre enn 2-3 måneder skiller ut mange flere stoffer gjennom leveren sin enn det nyfødte gjør.

Konsentrasjon i barnets blod

Det er konsentrasjonen i barnets blod som til sist bestemmer hva den eventuelle effekten er på barnets helsetilstand. Alle stoff er giftige i for store mengder. Den andre siden av det er at alle stoffer er harmløse i små nok mengder. Spørsmålet om legemiddelets effekt på det ammende barnet er til syvende og sist om hvor mye av virkestoffet som når frem til virkestedet. 

Amming og Botox

Informasjonen ovenfor viser generelt hvordan legemidler overleveres fra mor til barn ved amming. Det er på grunn av dette veldig kompliserte bildet at det alltid anbefales at råd søkes fra den aktuelle legen, som i de fleste tilfeller har mer fullstendig informasjon om pasientens generelle situasjon.

Botulinumtoksin, virkestoffet i Botox, er et stort protein med høy proteinvekt. Det er derfor ikke regnet som sannsynlig at mye av Botoxen kommer ut i sirkulasjon dersom injeksjonen blir gjort korrekt. Det regnes også som usannsynlig at de store Botulinumtoksin proteinene overføres fra blodomløpet til morsmelken.

Ifølge nevrolog Are Brean, når Botox brukes lokalt, slik som for eksempel i behandling av rynker, binder størstedelen av virkestoffet seg fort til nerveendene der det ble injisert. Dersom noe av virkestoffet kommer inn i blodsirkulasjonen er dette som regel så lite at det ikke er målbart.

Den delen av virkestoffet som eventuelt kommer seg inn i blodomløpet blir nedbrutt av kroppen veldig fort. Det er bare etter at virkestoffet har bundet seg til nerveendinger at det kan vare i flere måneder. Det er kanskje av denne grunnen at det noen steder anbefales at man ikke ammer de første 48 timene etter en botox injeksjon slik at kroppen får tid til å bryte ned den Botoxen som ikke enda har bundet seg til nerveendinger.

Mimikk og kommunikasjon med babyen

Siden Botulinumtoksin er veldig giftig er det som regel potensielle fysiske helseskader det fokuseres på når man vurderer Botox og amming. Det som det fokuseres mindre på er den psykologiske effekten bruk av Botox kan ha på kommunikasjonen mellom mor og barn.

Hos nyfødte barn foregår mye av kommunikasjonen mellom mor og barn ved hjelp av mimikken. Det er særlig i tiden før barnet begynner å kommunisere ved tale at mimikken er viktig. Når man tar botox behandling reduserer man mulighetene for kommunikasjon via mimikken. Det er ukjent hvor mye dette kan ha å si for barnet.  

Føre var 

Forskningen så langt ser ut til å peke mot at Botox ikke er skadelig for ammende barn i de mengdene det vanligvis brukes. Men det har av etiske grunner ikke blitt gjort noe særlig forskning på dette. Legemiddelprodusentene anbefaler at Botox ikke brukes av gravide og ammende. Dette gjør de for å være på den sikre siden, og det er nok det beste. Barnets sikkerhet kommer alltid først, så med mindre det finnes alvorlige grunner for hvorfor Botox bør brukes bør både gravide og ammende heller benytte seg av andre alternativer, og dette er en avgjørelse som absolutt bør tas etter rådgivning fra en kvalifisert lege.